Parasitter

 

EKTOPARASITTER

under følger de mest vanlige ektoparasittene her til lands

Hårsekkmidd
Hårsekkmidd også kalt Demodex er en parasitt som finnes på alle dyr og mennesker. Hos dyrene går smitten over fra mor til valp i løpet av de første levedøgnene. Midden etablerer seg i hårsekkene hvor den vanligvis ikke utgjør noe stort problem. Men i noen tilfeller kan «stress» utløse en ukontrollert formering av hårsekkmidd. Da vil symptomer som håravfall, hudbetennelse og i noen tilfeller kløe kunne oppstå. Symptomene kan være lokalisert til små områder eller generalisert over hele hunden.

Problemene oppstår ofte i hunder yngre enn ett år eller i eldre hunder, i sistnevnte tilfelle ofte i samsvar med sykdom. Håravfall spesielt rundt øyne og på frambena er vanlig. Diagnosen stilles gjennom å ta prøver fra huden og pelsen og undersøke prøvene under mikroskop. Behandlingen  gjøres ved å dryppe medisin direkte på huden, samt med pelsvask med en spesialsjampo som skyller hårsekkene.

Er det en eldre hund som har pådratt seg hårsekkmiddinfeksjon bør underliggende årsak utredes.

Øremidd
Otodectes Cynotis er  en øremidd som affiserer enkelte katter. Hunder kan også få en slik infeksjon, men problemet er mer utbredt hos katter. Midden smittes over fra andre affiserte dyr, og kryper inn i øregangene der den lever av døde hudceller. Vanlige symptomer er kløe, tørt og brunt sekret/ørevoks i øret samt sår og skorper rundt ørene og i ansiktet.

Diagnose gjøres ved at veterinæren tar en prøve som blir undersøkt under mikroskop. Behandlingen er ofte enkel med en medisin som dryppes i huden samt mekanisk rensing av ørene. Behandling av eventuelle sår rundt det plagede øret kan også være nødvendig i enkelte tilfeller.

Lopper
En loppe er en spretten liten parasitt som heldigvis er sjelden å se i landet vårt. Hunde- og kattelopper er så og si ikke eksisterende i Norge, derimot kan katter og hunder pådra seg fuglelopper. Lopper er blodsugende gjester som ofte gir plager i form av voldsom kløe og i ekstreme tilfeller blodtap. Lopper er mest vanlig å finne på katter som liker å jakte på fugler eller hos dyr som er i dårlig forfatning (gatehunder).

Hvordan selv undersøke om hunden min har lopper?

Loppeavføring kan sees ved å børste pelsen med en fin kam/lusekam. Bøsset fra kammen drysses på våt bomull. Kommer det rustrøde flekker på bomullen, er dette mest sannsynlig loppeavføring. Noen ganger kan du få tak i en lys levende voksen loppe også!

Har dyret ditt først fått påvist lopper, bør dyret samt omgivelsene grundig behandles. Lopper legger egg på bakken/gulvet og larven gjemmer seg i et støvlag. Når larvene er klare til å klekkes ut, venter de til de føler vibrasjonene fra noe som går forbi. De unge loppene hopper da opp i håp om å treffe den forbipasserende.

Behandling av dyret med medisinske dråper er viktig, men minst like viktig er hyppig støvsuging av gulv, tepper og sofaer. Husk også å lukke og kaste støvsugeposen etterpå!

I noen tilfeller kan hunden være allergisk mot lopper. Dette kan skyldes komponenter i loppespyttet som hunden ikke tåler. I et slikt tilfelle kan ett loppebitt føre til en allergisk reaksjon i huden og vår firbeinte venn bør da være på streng loppe profylaxe året rundt. Dette er heldigvis relativt sjeldent i Norge.

Lus
Blodsugende eller bitende lus forekommer også blant kjæledyrene våre. De er små og brune parasitter som suger blod for å overleve. De legger små hvite egg som klebrer seg på pelsen til hunden.

Symptomer består ofte av kløe, økt flass og håravfall. Diagnose stilles ved direkte observasjon av lusen på dyrets  hud eller ved å se eggene i pelsen.

Behandlingen likner behandlingen ved loppeplager, det benyttes medisinsk påflekkingsvæske på huden. Det er viktig med god rengjøring av omgivelsene.

Flått

ENDOPARASITTER

under følger de mest vanlige endoparasittene her til lands

Spolorm

Bendelorm

Back to Top